Markus 6,45-52:
45 Straks etter fikk han disiplene til å gå i båten og dra i forveien over til den andre siden, mot Betsaida, mens han selv sendte folket av sted. 46 Da han hadde tatt farvel, gikk han opp i fjellet for å be.
47 Da kvelden kom, var båten midt ute på sjøen, og Jesus var alene på land. 48 Han så at de slet hardt med å ro, for de hadde motvind. I den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen. Han ville gå forbi dem, 49 men da de fikk se ham der han gikk på vannet, trodde de det var et gjenferd, og skrek høyt, 50 for alle sammen så ham, og de ble skrekkslagne. Men i det samme talte Jesus til dem og sa: «Vær ved godt mot! Det er jeg, vær ikke redde!» 51 Så steg han opp i båten til dem, og vinden stilnet. Men de var helt ute av seg ⸢av forundring⸣, 52 for de hadde ikke fått forstand av det som var skjedd med brødene; hjertene deres var forsteinet.